Blir Haugesund årets maritime kommune? Stem nå!
Maritimt Forum kårer hvert år «Årets maritime kommune» sammen med Kystens Næringsliv. Haugesund er for tredje året på rad gjennom avstemming nominert fra Haugalandet og Sunnhordland. Hvorfor? Og vil Haugesund vinne frem i år? NÅ KAN DU STEMME!
Nils Konrad Bua er ordfører i Haugesund.
Til det siste spørsmålet først; Haugesund kan vinne blant annet dersom du gir kommunen din stemme.
Men å bli «Årets maritime kommune» krever mer. En fagjury avgjør, og da vil det handle ikke minst om det føres en dynamisk næringspolitikk i kommunen som grunnlag for videre maritim vekst.
Stor maritim verdiskaping
– På Haugalandet og i Sunnhordland står maritim næring for om lag 40 prosent av verdiskapingen ifølge tall fra Menon Economics. Det er en større andel enn noen andre steder i landet. Av en samlet omsetning i den regionale klyngen på nær 80 milliarder kroner, står Haugesund for 31 milliarder, eller 38,7 prosent ifølge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. Veksten det siste tiåret har vært på 15,8 prosent i inflasjonsjusterte tall, så at Haugesund med den omkringliggende regionen utviser kraft og dynamikk, er det lite tvil om, smiler ordføreren i sjøfartsbyen, Nils Konrad Bua.
Han er likevel klar over at det ikke bare er de maritime bedriftene som skal levere. Det må også politikeren gjøre.
Illustrasjon bygget på Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland sin “Maritim Rapport 2025”.
Karmsund Havn
– Karmsund Havn eies av flere kommuner på Haugalandet og i Sunnhordland, herunder Haugesund. Jeg leder selv havnerådet. Havnen er et satsingsområde for oss. Den er viktig for godstrafikken, mobiliseringene til olje, gass og fornybart offshore samt for cruiseturismen. I 2024 nådde Karmsund Havn en topp med 49.500 containere over kai på Husøy, men havnen er mye mer enn containere. Totalt godsomslag nådde hele 1,4 millioner tonn i fjor, noe som gjør Karmsund Havn til den største havnen på Vestlandet målt i godsomslag med en målsetting om å bli størst i Norge. Mobiliseringsaktiviteten på Killingøy er stor, og fra satsingen på cruisetrafikk ble vedtatt i 2012 og frem til i dag har antallet cruiseanløp vokst fra null til årets 152.
Karmsund Havn har sine historiske røtter i Haugesund Havn som fikk sin første havnefogd i 1856, to år etter ladestedsrettighetene fra 1854.
Cruiseanløp i Haugesund.
Evne til omstilling
– Ja, jeg er opptatt av historien. En ting er hvordan havnen har utviklet seg i takt med byen og regionen, men den maritime næringen har vært gjennom en like rivende utvikling. Alt handler egentlig om evnen til omstilling. Aibel begynte i enkle kår som Haugesund Mekaniske Verksted i 1900, men er nå hjørnesteinsbedriften i Haugesund med 1.800 ansatte og store prosjekter så vel innenfor olje og gass som innenfor fornybart. Dessuten har vi verdens største bøyelastrederi i Knutsen Group som også er verdens sjette største innenfor LNG-tank. Det begynte med to kontrakter på to bøyelastere i 1984. Bare ved hovedkontoret i Haugesund er det nå nær 160 ansatte, og flåten teller 79 skip når nybyggingskontraktene tas med. Jeg kunne ha nevnt flere rederier og dessuten flere store subsea-selskaper, men jeg skal modere meg, smiler ordføreren.
Knutsens bøyelaster “Frida Knutsen” i Åmøyfjorden.
Maritim Uke
Nils Konrad Bua har førstehånds informasjon om hva han snakker om. Som ordfører i Haugesund er han ikke bare leder av havnerådet, men han er også styremedlem både i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland og i Haugesundkonferansen. Sistnevnte er fra 2024 blitt en del av «Maritim Uke» i Haugesund som i fjor samlet 1.100 deltakere til 40 arrangementer.
– Det var en glede å ønske alle velkommen. Riktignok kunne ikke 1.100 deltakere være til stede i Rådhuset da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss stod for den offisielle åpningen av uken, men det var like fullt fint å samle representanter for hele det maritime Norge i bystyresalen. Deretter gikk turen til en velkomstmiddag hos Sjøfartsdirektoratet.
Fra Haugesundkonferansen under Maritim Uke 2024.
Den maritime hovedstaden
Sjøfartsdirektoratet ble i 2003 vedtatt flyttet fra Oslo til Haugesund. I 2013 var daværende næringsminister Trond Giske på Haugesundkonferansen hvor han pekte på byen som Norges maritime hovedstad. Kystverket har også en lang tradisjon for tung tilstedeværelse i Haugesund. I 2024 feiret dessuten den maritime utdanningen i Haugesund 150 år. Det som begynte med Haugesund Sjømannskole i 1874, omfatter i dag sjøoffiserutdanning ved Høgskulen på Vestlandet og ved Fagskolen Rogaland, maritim avdeling i Haugesund, foruten videregående maritim utdanning ved Karmsund videregående skole.
– Vi er bevisst verskapsfunksjonen vår. Den handler om å ta godt vare på institusjonene og bidra til at de får utvikle seg videre. For min egen del ser jeg dette å fremsnakke både de maritime, offentlige institusjonene og den maritime klyngen samlet sett, som en viktig del av ordførervervet. I det hele tatt ønsker jeg å representere ikke bare byen som sådan, men like mye en næring som betyr så mye for oss, og for hele landet, sier Nils Konrad Bua.
Og igjen vet han hva han snakker om, eller har sine ord i behold. Ordfører Nils Konrad Bua åpner eller er til stede ved de fleste maritime arrangementene i Haugesund. Det være seg under Maritim Uke, under den årlige, nasjonale konferansen om undervannsoperasjoner, på bedriftsbesøk eller på samlinger i regi av Maritimt Forum og Haugesund Rederiforening.
Ordfører Nils Konrad Bua hilser adm. dir. Bente Hetland da North Sea Container Line åpnet nye kontorer på Risøy i Haugesund.